Språkstøtte.no

Klikk her for å redigere undertittel

Språkstøtte - teoretisk bakgrunn og begrunnelse

Oslo Voksenopplæring Skullerud

KOM I GANG - SKULLERUD

BAKGRUNN OG BEGRUNNELSE


Lærer Unni Skadberg Isaksen deltok i «Faggruppe for alfabetisering» i regi av Alfarådet og VOX 2012/2013. Her kom idéen om bruk av språkhjelpere fra blant annet VO i Bergen og Levanger. Isaksen tok samtidig master i tilpasset opplæring ved Høgskolen i Hedmark (nå Høgskolen i Innlandet). Hun skrev masteroppgaven: «Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» (2013). Der intervjuet hun 12 kvinner uten skolegang fra Somalia hvor de ble spurt om hvordan de opplevde å få morsmålsstøtte i norskopplæringen av en tospråklig lærer og språkhjelpere. Erfaringene deres var bare positive. Dette ga inspirasjon til å starte et lignende prosjekt på Oslo VO Skullerud.

Med bakgrunn i ulike erfaringer og forskning på området kom forsøk med morsmålsstøtte i norskopplæringen i gang skoleåret 2014/15 i tråd med skolens Strategiske plan. Tilbudet gjaldt deltakere på de tre laveste nivåene på Spor 1. Morsmålsprosjektet ble videreført og utvidet i samarbeid med Oslo VO Rosenhof fra og med skoleåret 2017 da vi søkte og fikk KUM-midler fra IMDi for 2017-2019.


Prosjektet er basert på teorier/forskning fra følgende:

Sarah Gudschinsky 1977 - UNESCO

Jim Cummins - Canada

Thomas & Collier ​- USA

Lev Vygotsky  - Russland​

Qarin Franker - Sverige​

Elisabeth Mörnerud 

Malmö Hyllie Park -Sverige​

Anton Hoëm  - Norge​

Thor Ola Engen - Norge​

Lise Iversen Kulbrandstad - Norge​

Lars Anders Kulbrandstad - Norge​


RESSURSBRUK

Lærerressurs de tre første årene bestod av en lærer til morsmålsstøtte på ett språk en dag i uka:

Lærer (over 55 år) hadde 4 timer pr. uke samt 1 time aldersnedslag – totalt 5 timer pr. uke til prosjektet. En annen lærer innsatt i 4 timer norskundervisning i lærerens klasse en dag i uka.

Fra skoleåret 2017/18 ble prosjektet utvidet med en lærer. Begge lærerne har hatt 6 timer undervisning i prosjektet samt 1-2 timer samarbeidstid i sine stillinger. Det første året brukte lærer over 60 år sine 2,5 timers nedslag for alder til prosjektet som da ble utvidet til å kunne tilby morsmålsstøtte på to språk (arabisk og somali).

Kommunale utviklingsmidler ble søkt om og innvilget fra IMDi. Det anbefales at skolen skaffer seg oversikt over instanser der det er mulig å søke støtte til prosjektet.

Avdelingsledere har hatt ansvar for økonomien og det overordnede formelle i prosjektet.


UTFORDRINGER

Vi har møtt klare utfordringer når det gjelder stabilitet i tilgangen på språkhjelpere: Mange i Introduksjonsprogrammet får ikke tillatelse fra NAV til å ha praksis som språkhjelper 2 dager pr. uke, siden det ikke fører til jobb. De språkhjelperne vi har får ofte andre tilbud om jobb eller praksis i løpet av skoleåret og slutter. Andre språkhjelpere kommer frivillig uten noen form for kompensasjon.

Vi mener at det bør være mulig å ansette noen av de best kvalifiserte språkhjelperne og gi dem assistentlønn for å styrke stabiliteten i tilbudet. Vi ønsker oss også flere tospråklige lærere med kompetanse innen de største språkgruppene på opplæringssenteret.


FORBEREDELSER FØR OPPSTART

Tilbudet om morsmålsstøtte i norskopplæringen bør innlemmes i skolens overordnede målsetting og strategiske plan.

Avklare økonomi og ressursbruk.

Vi forutsetter at prosjektet drives av lærere med kompetanse innen følgende fagområder: norsk som andrespråk, flerkulturell pedagogikk, migrasjonspedagogikk og grunnleggende lese- og skriveopplæring. De må også ha motivasjon for å drive prosjektet.

Det bør avklares hvordan språkhjelperne skal brukes. På Skullerud har vi tilbudt morsmålsstøtte i opplæringen i språkhomogene grupper etter lunsj 2-3 timer to dager i uka – en dag til arabisk og en dag til somali.Tilbudet har vært frivillig. Et par interesserte lærere har også hatt språkhjelpere inne i ordinære klasser på spor 1 to dager pr. uke 4 timer før lunsj med svært gode erfaringer. Da har det vært en språkhjelper som gir språkstøtte både på morsmålet og på norsk. Læreren har da en assistenthjelp i tillegg.

Informasjon om bakgrunnen for prosjektet og praktisk gjennomføring til alle berørte parter er svært sentralt for oppslutning og et vellykket prosjekt. Følgende parter har fått informasjon på egne møter: skolens ansatte på personalmøte, klasser som kan ha aktuelle språkhjelpere, alle deltakere med aktuelle morsmål med tolk, programrådgivere i NAV. Egne informasjonsmøter med ytterligere informasjon ble avholdt for interesserte språkhjelpere etterfulgt av påmelding.

Det bør skaffes en oversikt over deltakergrunnlaget på de største språkgruppene på spor 1/ grunnskole samt mulige språkhjelpere på nivå A2/B1 muntlig på spor 2 i Introprogrammet og i ordinære klasser før oppstart.

Kurs for språkhjelpere gjennomføres 3 timer pr. uke i 6 uker hvor de blant annet får veiledning og opplæring i pedagogikk, metodikk, grunnleggende lese- og skriveopplæring, læringsstrategier, vurdering for læring og taushetsplikt.

Taushetserklæring må undertegnes av alle som skal være språkhjelpere.

Ved endt oppdrag får alle språkhjelpere en attest til bruk på CV samt at lærerne som driver prosjektet stiller som referansepersoner om ønskelig.

Finn faste rom som kan disponeres. Minimum to rom bør være tilgjengelige dersom man har deltakere fra flere nivåer. Deltakerne deles i nivåer så langt det er mulig i forhold til hvor mange språkhjelpere man har.

Nødvendig materiell med tanke på informasjon, kurs for språkhjelpere, taushetserklæring, attester, undervisning osv. ligger i mappene på disse nettsidene.


INNHOLD I OPPLÆRINGEN

Dagens program presenteres hver gang. Det bør settes av tid til oppsummering og evaluering. Innholdet har vært bestemt i dialog med språkhjelperne og deltakerne hver gang, for at de skal oppleve medbestemmelse, medansvar og nytteverdi av det vi jobber med.

Opplæringen er kontrastiv. Det vil si at vi har fokus på sammenlikninger mellom morsmålet og norsk. Hva er likheter? Hva er forskjellig?

Innholdet i opplæringen har et hverdagsperspektiv. Deltakerne må oppleve nytteverdi av opplæringen som innebærer at de kan gå ut av klasserommet og bruke det de har lært – et grunnleggende perspektiv i all voksenopplæring.

En viktig del av opplæringen har dreid seg om spørreord og arbeid med spørsmål og svar muntlig og skriftlig. Spørreord på norsk er noe mange opplever vanskelig. Fokus har vært lagt på spørsmål og svar de kan ha bruk for i hverdagen i og utenom skoletiden. Deltakerne ønsket å fokusere på arbeidet med dette. Som en av språkhjelperne sa: «Å forstå spørsmålet er halve svaret.»

Klokka på norsk har også vært et sentralt tema.

Vi har også hatt fokus på enkel grammatikk med substantiv, verbets tider, adjektiv, personlig pronomen samt setningsoppbygging på norsk.

Muntlig aktivitet hver gang. Vi øver til Norskprøve A1/A2 muntlig.

Grunnleggende lese- og skriveopplæring samt øving til Norskprøve A2 skriftlig. Skrive til bilder.

Arbeid med deltakernes ukeplaner og lærebøker/oppgaver i klassene

Tilrettelegging for samtaler, diskusjoner, informasjon og muligheter for å stille spørsmål om aktuelle temaer i forbindelse med norsk kultur og norske tradisjoner samt aktuelle nyheter.


Vi lærer et uttrykk/språklig bilde/ordtak hver gang. Vi forsøker å finne uttrykk som er felles eller har samme meningsinnhold som på morsmålet.

Eks: “Jeg har det på tunga”, “Jeg har fått jernteppe.” eller “Jeg har sommerfugler i magen”.

Etter hver samling har vi en oppsummering og evaluering av dagens arbeid/erfaringer med språkhjelperne i ca. 15 min. Vi planlegger neste samling.


UNDERVISNINGSMATERIELL

Vi har hentet mye inspirasjon, gode idéer og en del undervisningsmateriell fra «Metoder for alfabetisering» og «Opplæring av språkhjelpere» fra hjemmesidene til Kompetanse Norge under “Alfabetisering” Det gjelder blant annet kursmateriell for opplæring av språkhjelpere, kontrastive alfabeter med assosiasjonsbilder til lydene på norsk som gir riktig assosiasjoner. For eksempel bilde av en fisk til bokstavlyden S, fordi fisk heter «samak» på arabisk. Slike alfabetoversikter finnes til en rekke språk i heftet “Opplæring av språkhjelpere”og er et uvurderlig hjelpemiddel i lese- og skriveopplæringen.


Informasjonsvideoen «Oppvekst i Norge» finnes på 8 forskjellige språk utgitt av NAFO (Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring). Her finner man mye god informasjon om det norske samfunnet.

Vi har brukt en serie med CDer og tospråklige teksthefter til 4 norske folkeeventyr. De er utgitt på arabisk, somali, albansk, samisk, tamilsk, tyrkisk, tysk, vietnamesisk og urdu på familieforlaget.no. Eventyrene er:

Mannen som skulle stelle hjemme. Den syvende far i huset.

De tre bukkene Bruse. Pannekaka.


Egenprodusert materiell. Se mapper på denne nettsiden.